Min første kjærlighet

- til garn, var til Finullgarnet til Rauma.
Jeg nøt å stå i Husfliden i Bergen og bare så på alle fargene. Etterhvert strikket jeg en del av det også, skjørt med selbumønster, genser og skjørt før jeg var ferdig med gymnaset. Og det ble en del rart av det også. Blant annet en Flodegenser til min bror. Den ble strikket etter bildene på utsiden av Trond Viggo Torgersens bok "Flode alene". Hun så "litt" rart på meg da jeg stod i butikken og holdt bildet opp mot garnhyllen (men hun fikk solgt mange nøster). Genseren har mor tatt vare på. Den er one of a kind.
Men så gikk tiden og jeg fikk barn og oppdaget babygarn og superwash. Og det kom mer og mer spennende på markedet, jeg oppdaget Pinnsvin design og Norogarn og fikk dilla på selvstripende sokkegarn. Og så kom jo det superdeilige, i form av alpakka.
Garnlageter har nådd dimensjoner og det er alltid noe nytt å finne på. Nede i bunnen ligger det nok noen Finullrester og vansmekter og frykter vaskemaskinen og tove tove tove...
Helt til i høst. Bladet Familien hadde en genser fra Rauma med striper og mønsterborder. Den var det en som ønsket seg og nå er jeg i gang med skikkelig fine farger. De så rare ut på nøste med glir sammen og dannen er nydelig flate, med det husflidspreget som dette garnet har. Og jeg gleder meg som om jeg har møtt igjen en gammel venn.